Why swipe?

Anne Marie

Etter å ha sett på hva Tinder er og hvordan individer kan forme sin selvpresentasjon offentlig på datingappen, ønsker vi nå å se på hvorfor folk velger å ta den i bruk. For å presentere denne problemstillingen har vi stilt noen innledningsspørsmål til Ola Nordmann som swiper høyre og venstre flere gang om dagen helt til han ikke har flere swipes igjen:

Hva bruker du Tinder til?

  • Begynte først for å finne noen, men har gått over til et tidsfordriv.

Hva vurderer du når du swiper høyre eller venstre? For eksempel bilder, bio, osv.

  • Bilder, om de har tur/løpebilder direkte høyre. Eller er det generelt om bildene matcher personligheten jeg synes er morsom.

Føler du at du blir mer ”tøffere” eller at det er lettere å ta kontakt med jenter i forhold til ansikt til ansikt?

  • Lettere å ta kontakt med folk du ellers sikkert aldri ville møtt.

Og hver gang du får en match, hvordan føles det?

  • Føltes godt før, men nå er det mer sånn ”jaja”.

Hvordan kan man forklare hvorfor Ola Nordmann swiper gjennom profiler av fremmede personer hver dag? Her kan en prøve å finne svaret på dette gjennom den amerikanske sosiologen George Homans og hans bytteteori. Her handler teorien i bunn og grunn om interaksjon og belønning. I boken Theoretical Sociology (1988) av Randall Collin, ble Hawthornestudiene fra 1920 – og 1930 – tallet av Elton Mayo brukt til å eksemplifisere hvordan interaksjoner mellom personer blir en fortsettende prosess om de kommer overens da de opplever fordeler, eller da en belønning, av å holde på denne relasjonen (Collins, 1988, s. 343). Enklere sakt; du henger med vennene dine fordi de gjør deg glad rett og slett. De gode følelsene du får av å være med venner er belønningen. Og når du som har en brukerkonto på Tinder får en match, føles det helt sikkert godt at noen syntes at akkurat du virket interessant. Allerede her kan en si at interaksjonen finner sted, den er ikke verbal eller personlig siden dere ikke møttes ansikt til ansikt, men dere har dannet et visst forhold til hverandre. Når du får en match er det en belønning på din selvpresentasjon gjennom profilen din og hvis dere ender opp som gode venner eller kjærester, er dette bare et eksempel på en rekke belønninger som fungerte som motivasjon til å holde deres interaksjon og forhold progressiv. 

Borgar

Henter fra realpeoplegoodsmarket.com

Det var veldig tydelig blant de 50 Tinderprofilene jeg studerte at det var ytterst få som hadde lagt noe som helst vekt på biografien sin. De aller fleste nøyet seg med en emoji eller en smiley, og lot bildene de valgte av seg selv og sine omgivelser snakke for seg. Det var dog noen få enkeltindivider som hadde lagt vekt på sine biografier, og én person som hadde lagt stor vekt på sin personlige beskrivelse. Det er denne personen jeg skal fokusere på her.

Det var en transe. 50 ulike profiler søkte jeg gjennom, noterte detaljer om bildene, detaljer i biografien og aldersgruppe. 43 personer bladde jeg gjennom før jeg kom over denne personen. Endelig noen med en lang og detaljert beskrivelse av seg selv. Og denne personen var en transperson. Og så mye som jeg personlig skulle gjerne blitt overrasket over at denne personen hadde lagt ned tid og ressurser i å lage en skikkelig biografi, så er jeg ikke det. Og det vil jeg være villig til å påstå at du ikke er heller. Årsaken til dette? Todelt: romantikkens nisje, og stigmatisering blant de «unormale».

Det at transpersoner er stigmatisert kan umulig være noe nytt for de fleste. Ja, vi i Skandinavia er generelt åpne for slikt og relativt få har noe negativt å si om dem, men hvor mange av oss ville åpenlyst og velvillig dratt på en date med en slik person? De passer generelt ikke inn i den nisjen av personer vi finner attraktive, og om vi så skulle gjøre det, så er risikoen for at vi ikke ønsker å innlede romantikk med dem ofte stor på grunn av forståelsen av at de ikke nødvendigvis er av det kjønnet vi foretrekker biologisk, eller, for å være litt mer direkte, at de rett og slett har feil kjønnsorgan.
På grunnlag av dette vil jeg tro at de føler et behov for å formidle hvem de er på forhånd av en samtale og et potensielt møte med andre individer, både for å unngå overraskelsen over hvem de faktisk er overfor dem de møter, samt for å unngå åpenbare spørsmål og eventuelle avvisninger – for å unngå stigmatiseringens rammer. Deres nisje er så liten at det er veldig få som viser til en romantisk interesse, og enda færre fullstendig likesinnede som de kan møte og forholde seg til. Deres individualisme, om de så ønsker å skille seg ut eller ikke, fungerer oftest som et våpen mot dem i sosiale sammenhenger, og behovet for å forklare hvem de er står sterkt.

Eirik

I bunn og grunn er Tinder rettet mot at mennesker skal kunne finne drømmepersonen som skal være ved deres side resten av livet. Samtidig er det også flere kreative individer som har litt andre intensjoner ved bruk av denne applikasjonen. Alt fra promotering av egne nettsider til salg av seksuelle tjenester er noe som ikke er uvanlig blant mangfoldet av profilene en »swiper» gjennom. Samtidig har det også oppstått en slags trend jeg selv har kommet over flere titalls ganger, der jenter ber om penger på vipps i biografien sin. I gjengjeld, får man  »se hva som skjer». Dersom en bokstavelig talt kan tjene inn penger på å skrive dette i biografien sin, må dette nærmet være drømmejobben for oss alle.  Ettersom personene som skriver dette i biografien sin, ganske åpenbart ikke ville spurt om å motta penger på vipps av en tilfeldig person fra det motsatte skjønn på gaten, kan teorien til Erving Goffman om dramaturgi bli sett på som relevant. Dette innebærer at mennesker justerer våre handlinger basert på hvilken situasjon eller »scene» vi står på. Ettersom individet som skriver dette i bioen sin sitter trygt bak en skjerm, samtidig som det er limitert med hvilke sanksjoner som kan oppstå for dem, kan dette dermed føre til at individene føler et høyere aksept for å motta penger av fremmede på denne måten. 

Jeg har dessverre ikke vært villig til å betale for denne noe mistenkelige tjenesten selv, men jeg kontaktet en jente på tinder som hadde en biografi der hun ba om penger på vipps. Nysgjerrig som jeg var, spurte jeg om det faktisk var gutter som hadde vippset, og hva de mottok for å overføre penger. Den anonyme jenten på 21 år svarte at det var rundt seks gutter som hadde vippset henne penger, der en av dem hadde vippset så mye som 200 kr. I gjengjeld mottok guttene en vits eller noe så simpelt som en »emoji». Det er heller ikke til å legge skjul på at jenten på 21 hadde flere lettkledde og tilsynelatende »grove» bilder på sin tinderprofil, samtidig som hun hadde flere hjerter og en »blinkefjes» emojis på slutten av vipps biografioen sin. En kan dermed tenke seg til at guttene som vippset penger, muligens hadde andre forventninger om hva de skulle motta. Men for all del, dersom det er individer der ute som synes det er rimelig å betale 200 kr for en vits eller en emoji, kjør på! På en annen side er det også viktig å påpeke at det er et stort mangfold av individer på tinder, der ikke alle vil være blant de skarpeste knivene i skuffen. Dersom en tar dette til hensyn, kan en dermed stille seg spørsmålet om det er moralsk riktig at enkelte personer tjener økonomisk gevinst på andres uvitenhet og nysgjerrighet. 

Bilderesultat for expectations vs reality
Thumbnail hentet fra YouTube.com

Konklusjon
Tinder kan dermed brukes til så mangt, og de ulike brukerne på plattformen har like mange ulike mål som de har ulike personligheter. Noen søker kjærlighet og oppmerksomhet, andre ser etter en plattform der de kan finne likesinnede. Tinder er for mange en plattform der de kan bli akseptert for den de er, og finne andre som de kan leve med. Det er en trygg kilde til menneskelig interaksjon uten store konsekvenser, en plattform der de kan fremheve seg selv som de ønsker, og velge hvem de ønsker å assosiere seg med og bli akseptert av. Good fun!

Kilder

  • Collins, R. (1988). Theoretical sociology. San Diego: Harcourt Brace Jovanovich.
  • Little, W. (Red). (2013). Introduction to Sociology – 1st Canadian Edition. Texas: OpenStax College.
  •   Johnston, J., Cairns, K., Baumann, S. (2017). Introducing sociology using the stuff of everyday life. New York: Routledge.

Bilder

Legg igjen en kommentar

Design a site like this with WordPress.com
Sett i gang